Fødselsrapport

Lørdag den 25 august ringte vi føden for vi hadde ett eller annet vi lurte på (klarer ikke nå i ettertid å komme på hva det egentlig var)
Vi fikk ihvertfall beskjed om at vi kunne komme innom dem hvis vi ville så kunne vi få en sjekk hvor langt jeg var kommet. Etter tirsdagens besøk var jeg ikke noe moden, og det virket som at ting aaldri skulle skje.
Vi dro til byen for å kjøpe bursdags gave til naboen, vi fant ikke det nede i byen så vi skulle kjøre hjemmover, men fant ut at siden vi likevel var i byen kunne vi bare dra innom føden.
(hadde egentlig ikke noe lyst, for følte at vi rant ned dørene der liksom)
Velvel, det ente nå med at vi dro inn, og ble møtt av en jordmor der, og jeg ble sjekka og hadde 3cm åpning. Husker jeg tenkte "3cm?? hvor kom de fra" Tirsdag var jeg ikke moden i det hele tatt og nå lørdag hadde jeg 3cm.
Etterpå målte de blodtrykk og sjekka urinen. Hadde +4 på proteiner og enda høyere blodtrykk enn vanlig, husker ikke helt hva det lå på, bare at det var høyt.
Jordmora spurte etter helsekortet og dro ut med det, da hun kom tilbake gav hun det til Morten og sa vi kunne ha dette som minne - før hun tusla ut igjen - og vi satt som 2 spørsmålstegn
Hva skjedde nå liksom... skulle vi ikke ha helsekortet med oss mere? Dette var ca kl 13.
Vi fikk liksom aldri beskjed om at "nå er vi i gang" og vi var egentlig klare for å dra hjem, men pga av blodtrykk og proteinene skjønte vi at svangerskapsforgiftninga hadde slått til for fullt.
Ca kl 14 stakk de hull på hinna for å ta vannet, det skjedde ingenting for hodet til babyen lå slik at vannet ikke fikk sive igjennom.
Parkenfestilvalen med blandt annet Bo Kaspers, The ark og Chris Cornell startet kl 14 og vi hadde utsikt mot parken som var ca 100m unna.

Klokken 16 hadde jeg 5cm åpning og vi fikk ett par brødsiver mens vi venta på at noe skulle skje. Ca kl 17 ble jeg satt på drypp for å få litt fortgang på sakene og tilslutt kom rieene.
Fant ut at lystgass var en fin ting å ha, mens en pustet seg igjennom riier og full konsertliv utenfor.
Klokken 20:00 fikk jeg epidural for blodtrykket var veldig høyt - og det var som å komme til himmelen. På dette tidspunkt fant vi ut at vi måtte gå igjennom navneboka siden vi ikke hadde noe guttenavn klart, sånn "just in case"
Nå kjente jeg ikke riiene i det hele tatt og de økte dryppet for å få tilbake riiene.
Åpningen var på dette tidspungt ca 6cm og veldig liten fremgang.
Fosterlyden varierer veldig og datt ned etter hver riie.
det vurdertes keisersnitt hvis det ikke skjedde noe innen kl 23.
Fostervannet var missfarget og noe tykkere enn normalt, babyen begynte å bli stresset og tykkheten kom av svangerskapsforgiftningen.

Klokken ble 23 og ble sjekket igjen, 8cm åpning og siden det var fremgang var keisersnitt ikke aktuellt foreløpig.
Tiden gikk og ingenting skjedde og kl 02:00 ble det bestemt at det ble keisersnitt
Babyen hadde det ikke noe godt der inne og de ville ikke det skulle skje noe hverken med mor eller barn.
02:15 ble jeg trillet opp på operasjonssalen og klargjort til operasjon.
Spinalbedøvelsen var vond!! å han måtte stikke flere ganger! Gud det er ikke lett å sitte i ro når de stikker nåler i ryggen på deg slik nei.. han blei litt plaga men klarte det til slutt da og den virka fort når han traff da.
Den benken en måtte ligge på var ikke akkurat noe behagelig greie altså, å de vippa den til siden slik at det føltes at jeg skulle dette av, og ikke at det er noe moro når man er lam fra magen og ned. Det var skikkelig ekkel følelse å være "lam" - kjente at de jobbet i magen, men kjente ikke noe smerte eller noe.
Hadde skjelvinger og rykninger i kroppen som ikke var bedøvet, skikkelig underlig følelse

Morten kom inn 02:50 etter å ha stått i slusa og sett på klokka som stod "helt stille".
02:59 kom endelig vår etterlengtede baby
og jeg husker jeg spurte en pleier som stod attme meg om hun så om det blei jente eller gutt, men det gjorde hun ikke. Hørte de sugde babyen min lengre borte og hørte den vakreste babygråt etter noen sekunder.
Pleieren som jeg sist spurte om hun visste kjønnet gikk for å sjekke og kom tilbake og fortalte at det ble en GUTT!! Nesten totalt uventende for magefølelsen har vært så sterk på jente hele tiden, og jammen var det godt vi satt oss ned å titta i navneboka mellom riiene.

Prinsen vår ble født 26 august etter ca 13 timers fødsel 02:59 Var 3650g og 50cm

Keiseren vår skal hete William.

Oppholdet på føden var egentlig helt greit. Jeg gura meg mye før fødselen bare til dette å sove der og hvordan nettene skulle bli, men det gikk helt greit og William hadde jeg inne hos meg hele tiden stort sett.

Etter en dag på føden (tror jeg) fikk en rimelig slitem mamma vite at hun hadde lav blodprosent
og de måtte ta nye blodprøver for å se at de gamle faktisk var sanne. Det var de og jeg fikk blodoverføring, tilsammen 4 poser fordelt over to dager. Er fortsatt litt lav, men de håper jeg skal kunne spise meg opp på piller istede for å få mere blod, skal å sjekke nå etter 2 uker.

Ellers slet jeg med ammingen i begynnelsen, siden melka ikkekommer med engang etter keisersnitt. Var veldig hormonell og svært følsom og til tider da William skrek visste jeg ikke hva jeg skulle gjøre, ikke hvordan få han til å ta puppen og bare braste i gråt, selv om jeg egentlig visste det liksom.
William fikk tillegg i begynnelsen til melka kom, men var slink å suge på puppen.

Folkene på føden har bare vært så eksemplariske, sille og hjelpsomme.
Faktisk sånn at en savner noen av dem allerede.
Nå er vi hjemme på 3 hele dagen og det er utrolig godt. Han sover og spiser, dete r stortsett det han gjør =) Melkeproduksjonen er virkelig kommet opp og om natta er det dryppende vått uansett hva jeg gjør og må vekke han får å få han til å spise, han hadde nok godt klart å sove utover tre timer han.

Ellers så koser vi oss bare hjemme, Morten har ferie i 3 uker å det er kjempegodt å ha han hjemme sammen med oss..