I dag skulle jeg som avtalt til kontroll for å måleblodtrykk og levere urinprøve på legekontoret.
De knotet skikkelig å fikk ikke blodtrykksappeatet til å virke, så de var å henta et sånn mauellt apparat. Blodtrykket var enda høyere enn sist og hadde også fått proteiner i urinen. Så da tenkte jeg "dette har vi vel bare venta på"
Legen hadde ikke tid å prate med meg etter det jeg forstod. Fikk ikke prata med noen egentlig.
Fikk beskjed om å komme igjen i morgen, med ny urinprøve og ta nye målinger - å dra hjem å legge meg rett ut med beina høyt og ikke gjøre noe.
Ble selvfølgelig veldig skuffa, redd for svangerskapsforgiftning og ble veldig frustrert,
I hele helgen hadde babyen gitt veldig lite lyd fra seg, noe som er uvanlig på denne fornten. I dag hadde jeg ikke kjent noe.
Mens Morten var inne å handla middag (kylling btw) ringte jeg føden for kanskje de hadde noen trøstende ord å si.
Heldigvis hadde de det, og hun jordmoren var litt bekyra siden sparkene hadde stoppa opp så brått.
Fikk komme med det samme så skulle de ta nye målinger på blodtrykk samt hjertelyd å sånn.
Hjertelyden fant hun fort, men Morten måtte bli sittende å holde den derre dingsen som måler for ellers var ikke babyen noe samarbeidsvillig.
Blodtrykksmålingene var normale, å jeg måtte spørre hvorfor det var så veldig mye høyere hos legen, å hun mente de kanskje hadde feil med apparatet deres så jeg måtte spørre i morgen.
Hjerterytmen var også fin og normal, men veldig liten aktivitet så fikk litt isvann, men det hjalp ikke noe særlig.
Jordmor avslutta målingene, og sa vi bare skulle vente på legen som skulle snkke litt om dette med liv å sånn.
Må begynne å registrere spark nå fremover å følge med at de ikke blir mindre eller helt stille.
Vi fikk UL!!!!! juhu!!!
Enda en siste liten sjans til å se den lille før fødselen og kanskje finne ut hva det ble.
Alt så fint ut, men nok en gang hadde babyen plantet seg godt til rette. Så hodet var det eneste legen fikk målt. å det så fint ut, å det stemmer i hovedsak med den terminen vi går ut fra også. litt større kanskje.
Men altså!!! hva er det med denne babyen. Den ligger med hode klistra inn i min høyreside og kroppen godt plantet ned i bekkenet mitt, så det var umulig å komme så langt ned at legen fikk sett om det ble jente eller gutt. Tenke seg til å være så streng med mamman og pappan sin da! Vi er jo så spente.
Nå er det heldigvis ikke "så" lenge igjen så vi får vel møte denne rakkaren snart. men uansett, synes det var utrolig dårlig gjort! =)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar