Legevakt- og sykehusbesøk

I natt våknet jeg med sterke magesmerter, sånne som jeg ble operert for i Oktober i fjor, bare at nå var smertene på vei ned i magen og mot underlivet. Ble jo redd for lillebabyen min, så vi ringte legevakta og fikk komme ned dit med en gang.
Der ble vi møtt av to hjelpsomme damer altså det skal de ha. Tok blodtrykk og diverse blodprøver i en fei.
Blodtrykket var litt høyt 140/100 og prøvene viste endel senkning. Legen kom også å klemte på magen og lyttet. Fikk henvisning videre til Kvinneklinikken på sykehuset og skulle komme dit i 11 tiden. Måtte bare dra før om smertene ble verre. Dro hjem å la meg på sofaen og sendte Morten på jobb.

I 11 tiden ankom vi syehuset etter endelig å ha funnet parkeringsplass. Tok en stund før jeg fikk komme inn.
Ble møtt av en turnuskandidat? oppfattet ikke hva hun var i farten, men veldig vennlig og snill var hun. Virket veldig flink. Hun klemte også på magen og lyttet. Utførte ultralyd for å se at babyen hadde det bra. Etterpå hentet hun overlegen som sjekket hennes jobb. Han fortsatte med ultralyden så fikk se masse, og det var kjemekoselig.
Alt så fint ut med den lille, og nå ble jeg flyttet en uke frem igjen. Så nå er jeg 18 uker igjen (egentlig 2-3dager + men skulle bare gå ut fra 18 uke)Den lille vinken og sprellet, og var veldig aktiv.

De var også enige med meg at dette mest sannsynlig ikke kom av svangerskaet. Hverken smertene eller at jeg kaster opp så masse. Fikk sånn slipp om å ta flere blodprøver, så skulle hun ringe meg opp i morgen når hun hadde fått svar på prøvene - deretter skulle hun henvise meg videre til kirurgisk - der hvor de operete meg. De skal sjekke om de kan ha oversett noe eller om det kan være noe som fortsatt ligger å plager meg.

Utrolig godt å endelig bli tatt på alvor. Hvis det var noe så måtte jeg bare ta kontakt med kvinneklinikken. Trengte ikke gå igjennom lege eller legevakta og bare det er utrolig deilig følelse
Nå håper jeg iallefall at ting skjer - og at babyen har det helt fint
Så 1000 kg lettere nå!

Velkommen Benjamin Cornel

Sitat:  "Benjamin Cornel kom til verden 4.5 time fra første rie kl.02:28. Han var 4360 g, 53 cm lang og 37 cm rundt hodet. Alt står bra til med oss. Kjempe skjønn og snill er han!"


Gratulerer så mye Carina, Rudi og storebror Lucas Rene

Ordinær UL

Nå har vi vært på ordinær ultralydtime.
Har en ikke vært sjelven for graviditeten før så er jeg det ihvertfall nå.
Det hele startet med at sykepleieren som utførte UL'n mente jeg var 2 uker kortere enn først antatt, men på grunn av dårlig kvalitet var det så vanskleig for henne å ta de målene hun skulle.
Hun mente at jeg nå var i uke 16. Da jeg sist var på UL var bebisen 10 cm noe som gyn. da påpekte at jeg var i uke 14 dette er nå 4 uker siden. Så lurer vi altså på om den lille får all den næringen den trenger, om den vokser i det hele tatt lissom. Det kunne hun ikke svare oss på, ikke fikk vi komme til ny ultralyd heller.
Heldigvis så det hun kunne se - bra ut og den lille sprellet både med armer og bein
Den lille pøbelen lå med ryggen til så fikk ikke sett hvilket kjønn det var.
Så nå sitter vi liksom i en "hva gjør vi nå", synes det er trasi å ikke vite om alt står bra til.
Skal snakke med legen etter helga hvis han ikke ringer i løpet av helga. Han skulle det siden jeg skulle få forlenga sykemeldinga mi. Så har lyst å spørre om jeg kan få henvisning til ul om noen uker igjen for å sjekke da.

Oppgitt over lege og jordmor

I dag var jeg hos legen, timen jeg bestillte etter jordmortimen.
Jordmor forlangte at legen tok rev i seilene og mente jeg skulle få ny ultralyd av babyen og i øvre del av magen-lever-osv.
Da jeg sa det til legen spurte han hva hun mente med det - og det endte opp med at han ringte henne. Da hadde hun ALDRI SAGT DET, og kjente ikke til situasjonen - og jeg følte jeg hadde sagt noe som ikke var sant.
Så hele byturen og alt som kreves før man kommer seg såpass at man kan ta turen dit var bortkastet.
Legen hadde forståelse for at det var ubehagelig å gå slik som dette.
Tok nye blodprøver - og igjen skal jeg VENTE Å SE...
Er skikkelig nedfor å kjenner meg tappet for krefter - får ikke sove noe spesielt om natten lengre heller.
Vi har flytta i sokkelen til mammaog pappa, godt å komme seg litt bort, ha noen å være sammen med som skjønner hva som skjer med deg.
Det er tungt å gå sånn......
Heldigvis snart bare en uke til ordinær ultralyd iallefall!